etter ei lang reise...
Sjølv om eg har vore 3 veker på same staden
kjennes det ut som om eg har vore på ei reise.
Vi lever i eiga verd der oppe
i eit "bobleland" som nokon kallar det.
Vi har reist i form av personlege framsteg
og flytta personlege grenser.
.
Eg har i dag teke fram gamle bilete
(ute er skodda så tjukk at det er ikkje så godt å fotografera)
og funne fram sangen
Heim te' Jæren av Svein Inge Årrestad
der han beskriv alt som eg lengtar etter når eg er bortreist.
.
Eg vil heim og sjå ein solnedgang på Jæren
nermed havet, der som bølgjer slår mot strand.
for bak havets kant langt ut i atmosfæren
vil hu farga himlen raud med eld og brann.
.
.
er at du og sol og hav og Jærens land
høyre samen i en solnedgang på Jæren
nermed havet, der som bølgjer slår mot strand.
.
Eg vil heim og gå en lange tur på Jæren
gå langs steingard, finna fram i mark og hei.
Der er ingenting eg heller vil gjer enn
det å rusla slik på barndoms sti og vei
.
øve lynghei, øve mark og mo og myra
og langs strendene med rullestein og sand.
Kjenna vinden, kjenna regnet, kjenna solå
høyra havet, der som bølgjer slår mot strand.
.
Eg vil heim te'Jærs og høyra fugla syngja
gå langs steingard, finna fram i mark og hei.
Der er ingenting eg heller vil gjer enn
det å rusla slik på barndoms sti og vei
.
øve lynghei, øve mark og mo og myra
og langs strendene med rullestein og sand.
Kjenna vinden, kjenna regnet, kjenna solå
høyra havet, der som bølgjer slår mot strand.
.
Eg vil heim te'Jærs og høyra fugla syngja
fylgja lerkå på si flukt mot himlen blå.
Alt som plaga meg og alt som vil meg tyngja
det forsvinne når eg fuglane får sjå.