På vår rundreise i Finnmark i sommer,
gjorde vi et stopp i Gjesvær,
et gammalt fiskevær i Nordkapp Kommune,
og en av de siste skjærgårdene før grensa mot Russland
Bygda fekk veiforbindelse i med resten av Magerøya i 1977.
I dag er det ca 120 fastboende her.
I Gjesvær gir møtet mellom Golfstrømmen
og det kalde Nordishavet dramatiske værforhold
ulikt andre steder langs kysten.
- stedet har fiskebruk, lokalbutikk og barne/ungdomsskole
- hovednæringen er fiskeri,
men i de senere årene er det satset en god del på turisme,
med blant annet fiske
og fuglesafari til naturreservatet Gjesværstappan
- vi kom fram til Gjesvær litt ut på ettermiddagen,
planen var å handle mat,
i den lokale butikken.
Åpningstidene er ikke som andre stader,
her var det stengt og ingen mat å få etter kl 16.
- det vil si,
denne vesle restauranten var åpen,
og vi fikk oss et "herremåltid" til kvelds
- kvelden bød på stillhet og ro
og et vakkert skue, fra rorbua
- etter en god natts søvn
rusler vi en tur i den vesle bygda
- mot kvelden rusler vi en ny runde
- seilblanke vann og fuglesang
- blomar og strå strekkjer seg mot kveldssola
- mangfoldige torskehoder hang til tørk
Fiskeforedlingsanlegget/fabrikken er den største arbeidsplassen i bygda.
Her mottar dei fersk fisk fra norske og utenlandske båter.
Produserer salt fisk til Spania, Portugal og Afrika.
Selger fersk fisk til Danmark, England, Tyskland og Frankrike.
-vi rusler videre i kveldssola
- kveldssol går over i midnattssol
- like over midnatt er det nesten like lyst som midt på dagen
- det er like før sola snur,
og det går mot en ny dag
- en båt tøffer ut over fjorden
og bryter den stillheten som rår
- ei fantastisk avslutning på vårt opphold i Gjesvær,
( nord samisk: Geaissvearra)
det eneste stedet i Finnmark,
som er kjent fra Vikingtida.
