Det er like før solnedgang,
vinden rusker i mitt hår,
bølgjene slår kvite mot land.
Himmelen er mørk
ute i havet nesten svart,
uvær er på vei
eller kanskje det reiser forbi...
- ved første øyekast
kan det sjå ut som om himmelen ute i havet
er som ein stor mørk vegg,
- når ein ser litt nærmere etter,
er nyansene og fasongene på skyene
utruleg mange
- vinden tek godt i bølgjene
- sola gjer eit forsøk på å nå gjennom skylaget
- i sør kan ein skimte at sola fargar kveldshimmelen
- bølgjene slår langt inn på stranda
- ein eller anna er med meg på turen...
ser du ansiktet?
- mange fine mønster i sanden
når bølgjene trekker seg ut mot havet att
- sola har gått ned,
godt gøymt bak store tunge regnskyer
Månen har starta på si nattevakt
- mørkret sig på,
det er på tide å forlate stranda..
Kjempeflotte bilder! Tålmodighet må vel til. Tror ikke dette er gjort i en håndvending. Fint at du deler "blåtimen"!
SvarSlettGod helg fra Ingunn
Tusen takk.
SlettEg kan nok ikkje skryta på meg all verden med tålmodighet. Eg tok bileta medan eg gjekk tur på stranda.
God helg til deg og