tirsdag 21. mai 2013

Tur til Preikestolen

Turen starter frå Preikestolhytta
Det er er 3,8 km og ein høydeforskjell på 330 m ut til platået.
 - store deler av turen går vi på steinete stiar
 - her og der er det opningar mellom trea,
der ein kan sjå utover den flotte naturen i området
 - over dei våtaste områda er det lagt ut jernbanesviller
 - det er ikkje lenge sidan snøen forsvann,
så graset er fortsatt brunt
 - vi går oppover den eine ura etter den andre
 - den siste biten av denne ura er stengd.
Skjerpaer frå Nepal er i gang å gjera ura lettare å passera.....
Vi må gå ein omveg og kjem opp nærmare toppen
 - sjølv om det er disig, kan vi sjå ganske langt....
 - eit stykke før platået, kjem vi inn på den stien vi pleier å gå
 - her og der er det forsatt nokre små snøflekker att
 - vi nærmar oss målet
 - det er langt ned til sjøen....
 - Preikestolen er eit fjellplatå på nordsida av Lysefjorden, i Forsand.
Platået er tilnærma flatt, ca 25 x 25 m, og rager 604 moh.
Frå gamalt av hadde platået navnet "Hyvlatånnå" (høveltanna)
 - det er spennande å liggja på kanten og sjå ned mot sjøen...
 - utsikt innover Lysefjorden
 - på andre sida av fjorden, ser ein gardsbruka på Fossmark
 - etter ein god pause, er det på tide å starte på nedturen
 - andre er på veg mot toppen...
 - vi går nedover li og ur,
- vi startar tidleg, og unngår med det ein del køgåing oppover.
Vi møter mange som er på veg opp, når vi går ned.
- nokså ofte må vi vente, 
fordi det er for smalt til at to kan passera på ei gong.
Vel, eg klarte å nå toppen.... :) :)
- det skal gå nokre år, før eg går denne turen igjen.....

lørdag 11. mai 2013

Rusletur i Gamle Stavanger

Vi går på eit stykke langs kaien på vestsida av Vågen,
før vi går oppover i dei smale gatene i Gamle Stavanger
Gamle Stavanger, eller Straen som området også kalles, 
er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse
 Det er den eldre bebyggelsen i skråningen vest av Vågen i Stavanger
som i dag omfattes av begrepet.
  I tall utgjør dette 173 vernede og restaurerte trehus 
som ble oppført på slutten av 1700og i løpet av 1800-tallet
  De fleste husene er hvitmalte, men byr på variasjon i størrelse, stil og utforming.
Husene er plassert på tomtene slik husbyggerne og eierne syntes det passet best.
 Hermetikkmuseet holder til i en tidligere hermetikkfabrikk i Øvre Strandgate 88 i bydelen Gamle Stavanger. I det autentiske fabrikkmiljøet vises produksjonsgangen ved fremstilling av brislinghermetikk og fiskeboller. Takket være bevaringsbevissthet og giverglede innenfor hermetikkbransjen var det da mulig å vise fram et museum hvor det viktigste produksjonsutstyret fra perioden 1880-1925 var utstilt.
  På begynnelsen av 1800-tallet var det stort sett en familie per bolig i dette strøket. Etterhvert som større hus erstattet de eldre og mindre boligene, ble det vanligere at flere husholdninger bodde i samme hus. Utover fra 1840-årene ble etterspørselen etter husvære enorm. Det resulterte i at all mulig plass måtte nyttegjøres på en måte som ga flest mulig tak over hodet. I et enkelt hus kunne det bo opp mot 25 mennesker. I et hus på mellom 40 og 70 m² kunne det bo 4-5 familier. Da delte gjerne familiene på viktige fasiliteter som kjøkken.
 - det er ein solrik dag i begynnelsen av mai,
vinteren er ferd med å gå over til vår.
 - her inne mellom dei små koselige husa
er det lunt og varmt.
 - utanfor fleire av husa er sommarblomane allerede komne i krukker og kar
- rusleturen gjennom Gamle Stavanger er over,
håper du syns det var ineteressant å vera med på turen.

(Historikken er henta frå Wikipedia)

onsdag 8. mai 2013

Mørke skyer over stranda....

Det er heilt vindstille og fuglane syng,
ein tidleg morgon i solrenninga, heima på Bø
. nokre timar seinare, går turen til Nærland strand.
Tjelden fyk opp når eg nærmar meg...
 - dei mørke skyene i sør, sig sakne nordover
 - fargane endra seg heile tida
- det var eit vakkert skue
- det var nesten som om eg ikkje kunne få nok av det eg såg rundt meg
- blått i sør, regnet nærmar seg...
 - i nord ser ein fortsatt ei blå stripe på himmelen.
- rusleturen er snart slutt
- og regnet haldt seg borte til så lenge eg var ute...

lørdag 4. mai 2013

Steingarden på Jæren

Ser du steingarden på Jæren
den snor seg over alt.
Kæ ville me fått høyra
om den kunne fortalt.
 Om mannen bakom verket
som stod med bøygd rygg.
Igjennom heile livet
for å gjera dagen trygg.
 Brukte av sin viljestyrke
slik at upløygd jord slapp fri.
Stein på stein så han
fekk mold å dyrka i.
 Når sæden som han sådde
lot han berga seg å sitt.
Blei det den størse takken
en nybrotsmann ble gitt.
 Han fekk nok ingen bauta
for dette stræve sitt.
Kor navnet kunne læsast
hogge inn i grå granitt.
Men minnes merker finnes
overalt på Jærens jord.
Der mange vakre steingarda
forteller utan ord.
 Desse orda er skrevne av ein ukjent forfattar.
Bileta har eg teke rundt på stader som høyrer til Nærbø, i Hå kommune.