Hadde mest lyst til å gå ut på tur, i dag tidleg, men når eg såg på veret, så minka lysta....
Eg gjorde litt her og litt der i huset, medan eg diskuterte med meg sjølv.... Det enda med heimatrening (sykkel-øvelser-sykkel) kanskje mest fordi eg skal til fysioterapi seinare i dag, og må ha litt å sei om tilstand når han spør. Akillesen er bedre, så forhåpentlegvis er det siste besøk i dag...
Eg har fundert litt over kor forskjellig utgangspunkt vi har, når vi går ut på tur i skog og mark. Eg brukar naturen og mi fotografering for å koma meg ut, medan andre går ut for "å ta seg ut" - trena. Det blir og trening for meg, men i eit rolegare tempo, som passer for min kropp. Eg har tid til å studera livet omkring meg, andre har som mål å få unna mest mogleg kilometer eller å få ut mest mogleg sveitte og ser lite av det som skjer rundt seg.
Ein kjenning fortalde meg ei historie om svigermora ( kaller henne Guri) som var blitt litt senil og hadde litt dårleg syn. Guri var bl.a. interssert i blomar og sonen gav henne eit forstørrelses glas. Dette brukte Guri titt og ofte på blomane i vinduskarmen. Ein dag fekk Guri vera med ut i skogen, ho hadde forstørrelses glaset med. Guri kraup rundt på alle fire og studerte livet på skogbotnen.
Guri hadde ein fin dag i skogen blant barnåler, sopp og smådyr. Turen var ikkje lenger enn 150 meter, men for Guri var det ein STOR opplevelse.
Anten ein er i "slekt" med snegelen eller geoparden, kan ein oppleva mykje fint ut i naturen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar