Strandtur

Solen tittet frem mellom regntunge skyer, da jeg
startet min tur på stranden. Jeg var helt alene, men det viste tydelig i snøen at mange hadde vært der før meg, idag eller i går, for det var i går snøen kom. Jeg syns det er fint å stranda for meg selv, då går jeg i min egen verden og lytter til naturens egne lyder.

I dag var havduren sterk, den som alle andre naturens lyder gir rom for fredelige tanker og funderinger. Bølgene slo mot stranda med jevne mellomrom, og hvite topper som kom viltert mot land.

Skyene blir mørkere og mørkere, snart kommer det vel snø eller sludd..

Ikke noe særlig vind å snakke om.

Sanden var tung å gå i, og våt av sjø og nedbør. Langs bølgenes rand hadde det lagt seg en stripe av is - naturens eget kunstverk. Flott å studere iskrystallene som har lagt seg lag på lag.

Sjø, steiner og sand, vet ikke hvor mange varianter jeg har av slike bilder, men jeg syns det er like fasinerende hver gang jeg går tur på stranden.

Den siste delen av turen kom regnet/snøen så det ble ikke flere bilder i dag.

Ser at bildene blir litt mørke, men håper likevel at de gir et visst inntrykk.

Da jeg parkerte utenfor huset, tittet solen frem igjen, og jeg la merke til at grønne små spirer hadde karret seg opp gjennom tørkede grener og gress fra i fjor.

Det går mot vår på desse kanter av landet.